Det norske heavy metall/hard rock bandet Black Debbath er kjent for sine tunge riff og de humoristiske og politiske tekstene. Bandet ble startet i Oslo i 1999. De har selverklært seg som den overordnet femte statsmakt og allerede på deres første singel påpekte de at det var Problemer innad i Høyre. Etter dette har de gang på gang påvist feil og mangler i det norske samfunnet. Med sine poliske tekster tør de å si det mange tenker, de har sterke meninger og mange kjenner seg igjen. Det er disse tekstene som har ført til dere suksess og økende antall fans.
I 2001 lagde de en plate som innebar et voldsomt løft for Norge som feriedestinasjon, Welcome to Norway, som foreløpig bare er gidd ut på engelsk, men det er nevnt at de planlegger versjoner på andre språk selv om det er over 15 år siden. Platen Naar vi døde rocker var et bestillingsverk til Øyafestivalen i 2006. Siden det var i forbindelse med Ibsenåret blandet bandet Ibsen og rock bedre enn de fleste andre, både på scenen og på platen, som førte til t de fikk stor anerkjennelse i finkulturelle kretser.
Med platen Nå får det faen meg være rock! Akademisk stoner-rock som bli gidd ut i 2013 vender bandet tilbake til råtøffe riffsynsing, men med et mye større fokus mot akademia og folkeopplysning enn før.
Medlemmene
I dag består Black Debbath av fire medlemmer. Lars Lønning på vokal og gitar, Aslag Guttormsgaard på gitar, bass og vokal, Egil Hegerberg på bass, gitar og vokal og tilslutt Ole Petter Andreassen på trommer.
Medlemmene av bandet har er også kjent fra andre band eller soloprosjekter. Egil Hegerberg er kanskje mest kjent for sitt band Bare Egil Band. Han og Lønning har bakgrunn fra Gartnerlosjen, Hegerberg og Aslag Guttormsgaard, du finner de også i Hurra Torpedo, Guttormsgaad og trioen Maroder. Andreassen deltar også på andre prosjekter, han jobber som produsent og spiller gitar i The Cumshots, Thusla Doom, The Hillstone Halos og soloprosjektet El Doom & The Born Electric.
De ga ut sitt debutalbum Tung, tung politisk rock i 1999. Under Spellemannsprisen i 2000, da bandet var nominert med det samme albumet, ble de overrakt prisen for beste tungrockplate ved en feil. Det viste seg at prisutdeleren, Kristopher Scahau, var en venn av bandmedlemmene og hadde lest opp feil navn med vilje. Scahau har fått mye ros for sin modige handling i senere tid, selv om han ikke lyktes med å få gidd Black Debbath prisen. Albumet Den femte statsmakten har også blitt nominert til Spellemannspris, de stakk dessverre ikke av med seieren denne gangen heller.
Sammen så har de gitt ut sju studioalbum, en samleplate og ni singler, i tillegg til å ha deltatt på flere samleutvgivelser. Bandet har vært på flere turnéer og spilt på festivaler som Quartfestivalen, Slottsfjellfestivalen, Øyafestivalen, Lost Weekend og Storåsfestivalen. Samleplaten er en oppsummering av bandets første ti år og inneholder fem plater med eksklusiv utgivelse på vinyl, DVD, CD og egen boks. Platens design var av Christian Bloom, Utgivelsen førte også til en suksessrik turné til alle små avkroker i hele landet.
Diskografi
Studioalbum
- Tung, tung politisk rock (1999)
- Welcome to Norway (2001)
- Den femte statsmakt (2004)
- Naar vi døde rocker (2006)
- Black Debbath hyller kvinnen (2007)
- Nå får det faen meg være rock! Akademisk stoner-rock! (2013)
- Universell Riffsynsing (2015)
Samlealbum
- Black Debbath’s Beste – 10 år med Rock mot alt som er kult (2009)
Singler
- “Problemer innad i Høyre” (1999)
- “Mongo Norway (a guide to nightlife in Oslo)” (2001)
- “Martin Schanke” (2001)
- “Den femte statsmakt” (2004)
- “Mötörhedda Gabler” (2006)
- “Striden om Ibsens møblement” (2006)
- “Nei til runkesti på Ekeberg” (2012)
- “Bytt kjøkkenklut oftere” (2013)
“Pensjonsballade” (2015)